Fotball, VM 2018

Tidenes VM-øyeblikk 81-90: Fæle frisyrer, fryktelige fascister og en utrolig båttur

I nedtellingen mot tidenes VM-øyeblikk skal vi i dag se på noen av de fæleste frisyrene og litt mimring tilbake til de to første mesterskapene. Blant annet med en utrolig båttur for tre av lagene i 1930.

Vi fortsetter nedtellingen mot VMs aller beste øyeblikk. Men selv om vi ennå er langt nede på lista er det herlige høydepunkter vi skal titte på også i dag. Dagens meny streifer innom et par storscorere, et mesterskap som ble sterkt preget av mellomkrigstidens politiske landskap i Europa, samt en utrolig båttur som krevdes for å komme seg til det første mesterskapet.

Her er plassene 81-90 i kåringen av tidenes VM-øyeblikk:

90.  Josimars langskudd  (1986)

Den brasilianske høyrebacken, som senere har fått et ikke helt ukjent magasin oppkalt etter seg, sjarmerte stort i 1986, og scoret to særdeles minneverdige mål. Det er langt fra eneste gangen Brasil har hatt offensive og skuddvillige backer, men det var noe ekstra med Josimar for mange. Mot Nord-Irland fikk han sjansen i siste gruppekamp ettersom Brasil allerede var videre, og takket med å score med et perfekt langskudd. Fra 25 meter smalt han ballen opp i krysset bak en utspilt Pat Jennings. I sluttspillet fikk han dermed videre tillit, og i 4-0-seieren over Polen scoret han et enda finere mål. Etter å ha tråklet seg gjennom forsvaret sendte han ballen i en flott bue opp i krysset fra skrått hold, og kultstatus ble sikret. Det var dessverre det eneste han vant, for Brasil nådde ikke lengre enn kvartfinalen.

89. Kong fu i finalen (2010)

Vi skal komme mer tilbake til grisete episoder fra VM-historien. Men et av de nyeste eksemplene, og et av de potensielt mest avgjørende (vi snakker tross alt VM-finalen) var Nigel De Jongs imponerende takling på Xabi Alonso. Imponerende da i et kampsportperspektiv. For selv om De Jong nok forsøkte å nå ballen, så ble resultatet enormt stygt – men kun belønnet med gult kort. Alonso rekker å heade unna ballen, og i etterpåklokskapens navn burde selvsagt De Jong også forsøkt å bruke hodet (på flere måter) enn beinet. Isteden endte han med å plante knottene i brystet på Alonso. Et soleklart rødt kort – men for Spania endte finalen uansett lykkelig.

88. Keane skjeller ut McCarthy (2002)

At Roy Keane kan bli hissig kan vel knappest kalles en overraskelse. Men før VM i  2002 skulle det virkelig skjære seg mellom den irske kapteinen og trener Mick MaCarthy, og det endte med at Keane forlot troppen før mesterskapet. Det var to sterke personligheter som kolliderte, og konflikten kom av at Keane var misfornøyd med fasilitetene under lagets treningssamling før mesterskapet. Keane skal ha vært så misfornøyd at han bestemte seg for å reise hjem 21. mai, men ombestemte seg og ble værende. Mediene i Irland hadde imidlertid fått nyss i misnøyen, og det var da det virkelig eskalerte. For i et intervju med to irske journalister la Keane ut om alt han var misfornøyd med på øya Saipan, hvor Irland holdt til.

Kapteinens misnøye ble selvsagt en stor nyhet i Irland, og McCarthy skal ha konfrontert Keane under et spillermøte. McCarthy holdt opp avisen Irish Times, som hadde intervjuet med Keane, og spurt hva alt handlet om, samtidig som han beskyldte Keane for å ha spilt skadd før den avgjørende playoff-kampen mot Iran. Da tente Keane på alle plugger. «Jeg hadde ikke respekt for deg som spiller, jeg har ikke respekt for deg som trener, og jeg har ikke respekt for deg som menneske»,  iblandet en stor dose skjellsord, var blant det Keane sa, før han forlot treningsleiren.

Keane var ikke tilbake på landslaget før i 2004, da McCarthy hadde fått sparken. I 2006 var det så store forventinger til møtet mellom de to, da McCarthy ledet Wolverhampton, mens Keane hadde tatt over Sunderland. Før oppgjøret snakket de to ut sammen over telefonen, og stridsøksa ble begravd.

 

87. Costa Ricas mirakel (2014)

Askeladder som tar seg langt er noe av det flotteste med VM-historien. Og i den kategorien var Costa Ricas innsats for fire år siden av de mest minneverdige.

Gruppen med Italia, England, Uruguay og førstereisgutta fra Costa Rica ble med rette døpt til dødens gruppe. Men det var på tross av, ikke på grunn av Costa Rica. Alle de tre andre var blant lagene som var spådd å kunne gå langt, bare de klarte å komme seg videre fra den beinharde gruppa. Isteden skulle det ende med at Costa Ricas sensasjonelt tok seg videre.

Det startet med seirer over Uruguay (3-1) og Italia (1-0) i gruppespillet, før det målløse oppgjøret mot England sørget for å sende ut sistnevnte, samtidig som de selv avanserte til åttedelsfinalene. Der ble Hellas slått på straffer, før Nederland ble holdt til 0-0 etter 120 minutter i kvartfinalen. En semifinaleplass ville vært en enorm sensasjon, men nederlenderne var kaldere og listigere i straffekonkurransen.

Costa Ricas turnering er uansett av de mest oppsiktsvekkende som har vært vist i VM-sammenheng de siste tiårene, og gjennom tre sommeruker sjarmerte de en hel verden.

86. Mussolini som dommersjef (1934)

Det hender titt og ofte at man tar seg i å undre over om en VM-dommer er kvalifisert for oppgaven. Men det var nok ekstra tydelig at ikke alle dømte med frie tøyler da Italia arrangerte verdensmesterskapet i 1934. For som selvutnevnt dommersjef satt Benito Mussolini og håndplukket dommere som skulle bidra til at vertsnasjonen gikk til topps i turneringen.

Det politiske bakteppet ble tydelig i turneringen, men også det sportslige var preget av lett kaos. Blant annet valgte regjerende mester Uruguay å ikke delta som et takk for sist til Europa, som i stor grad uteble fra turneringen fire år tidligere. Tapende finalist fra 1930, Argentina, sendte samtidig et svakt lag, ettersom de fryktet at Italia skulle «stjele» spillerne deres, ettersom de allerede hadde vervet flere spillere, inkludert Lusitio Monti, som ble den eneste til å spille VM-finale for to forskjellige land.

Italia fikk en enkel vei mot finale. De slapp å kvalifisere seg da Hellas ikke møtte opp til sin kamp. Og ettersom Mussolini hadde påtatt seg ansvaret for å velge dommere var det svenske Ivan Eklind, som gjorde nazihilsen før kampene og hadde besøkt Mussolini på ærestribunen før finalen, som skulle dømme finalen mot Tsjekkoslovakia. Han dømte også Italias semifinale mot Østerrike, en kamp  dommerne i stor grad avgjorde. Også Italias kvartfinale mot Spania, som beskrives som en av de mest skitne gjennom VM-historien, havner i kategorien for tvilsomme affærer. Det endte uavgjort og med omkamp, men grunnet skader måtte Spania bytte ut hele sju av spillerne sine, før de tapte en kamp hvor alle avgjørelsene gikk i Italias favør.

Som for Adolf Hitler under OL to år senere ble VM i Italia det mest politisk fargede som har vært arrangert. Mussolini var framsynt og forsto hva en seier kunne bety propagandamessig, og tok i bruk de nødvendige midler for å sikre Italia gullet.

85. En båttur for evigheten (1930)

Ok, vi skal telle ned VMs hundre mest minneverdige øyeblikk. Å kalle en to uker lang båttur for et øyeblikk er kanskje ikke helt pedantisk riktig, men la gå.

VM skal for første gang arrangeres. Men der vi i dag er vant til en beinhard og lang kvalifisering er det i 1930 er turnering hvor lag blir invitert til å delta i mesterskapet, som arrangeres i Uruguay. Fire europeiske lag sier seg villige til å ta turen over havet, og dermed venter en minneverdig tur med Conte Verde for tre av dem.

Båten, bygd i 1923, skulle ende sine dager i 1943 etter å ha blitt brukt til å hjelpe jøder og andre med å flykte fra Nazi-Tyskland. Men i 1930 handler det om noe helt annet. 21. juni satte båten seil ut fra Genoa med det rumenske landslaget om bord. De har allerede en strabasiøs todagersferd i vonde togseter bak seg, og nå venter over to uker på en båt.

Første stopp er i i Villefranche-sur-Mer, hvor det franske laget, tre dommere og flere prominente gjester stiger på. Deriblant VM-general Jules Rimet, mannen som fikk ideen om å arrangere et verdensmesterskap. Med seg i bagasjen har han VM-trofeet, passelig nok kalt opp etter ham selv. Deretter stiger Belgias landslag på i Barcelona, før båten kan sette kurs over Atlanterhavet.

Jugoslavia var siste europeiske deltaker, men da de meldte seg på var Conte Verde allerede fullbooket. I stedet skal de dele båten Florida med det egyptiske landslaget, men sistnevnte blir forsinket til Marseille grunnet dårlig vær, og misser dermed VM fordi båten, bokstavelig talt, hadde seilt.

Tilbake til Conte Verde. Franske Lucie Laurent er blant de som har snakket om hvordan reisen var.

”Det var ikke snakk om taktikk eller noe sånt. Det var bare løping. Rundt og rundt på dekk hele tiden. Under dekk kunne vi også trene. Uttøying, spenst, løping opp trapper og løfte vekter. Det var også et svømmebasseng der som vi brukte før det ble for kaldt. Det var som en ferieleir. Vi skjønte nok ikke omfanget av hva vi var med på før seinere, og det tok mange år før vi satte pris på å ha tatt en del i VM-historien. Det var et eventyr, og vi var unge menn som hadde det gøy sammen. Turen tok 15 dager. Det var 15 lykkelige dager”.

Selve turneringen blir ingen suksess for de europeiske lagene. Rimet hadde pushet på for å få Frankrike til å delta, men både trener Gaston Barreau og lagets giftigste angriper Manuel Anatol velger å bli hjemme. For Belgia mangler stjernespiller Raymond Braine, som har blitt suspendert året før for å ha åpnet en café (!), og derfor velger å heller forsøke seg på en klubbkarriere utenlands.

I Uruguay klarer ingen av de tre lagene fra Conte Verde å ta seg videre fra gruppespillet. Men nå venter en ny, strabasiøs ferd over havet.

Underveis blir rumeneren Alfred Eisenbeisser Feraru akutt syk med lungebetennelse, og når resten av laget tar tog hjem fra Genoa blir Eisenbeisser Feraru i stedet lagt inn på et sanatorium, og tilstanden hans er kritisk. Når laget ankommer Romania uten ham blir det annonsert at han har dødd på vei hjem fra turneringen. Men formen hans er sterkt stigende i Italia, og han ankommer hjemlandet samme dag som hans egen minnestund skal arrangeres, og moren hans skal, forståelig nok, ha besvimt da hun så sønnen komme inn døra.

Formen hans er så stigende at han senere også markerer seg som en utmerket idrettsmann med deltakelse i EM i kunstløp og en 13.plass i bob i vinter-OL i 1936.

84.  Bleach boys (1998)

Er det Backstreet Boys? Eller er det en tribute til (da relativt ukjente) Eminem? Nei da, det er Bleach Boys.

Etter å ha slått England og Colombia 2-0 i de to første kampene er Colombia allerede videre før siste gruppekamp mot Tunisia. En kamp som normalt ville vakt lite oppmerksomhet. Men når Romania kommer ut til kamp er noe som det ikke har vært. For én etter én kommer spillerne ut med særdeles lyse frisyrer. Bleking av hår har vært tidssyssel etter seieren mot England, og skulle gi laget lykke og hell videre i turneringen.

I stedet ender det med exit i første sluttspillkamp mot Kroatia, og Romania anno 1998 vil først og fremst huskes som en middels god blondinevits.

83. Trekantfrisyre og målrekord (2002)

Ronaldo er en av VM-historiens aller største spillere. Og i 2002 ble han toppscorer, tidenes toppscorer, avgjorde finalen – og huskes nesten vel så godt for frisyren sin. For med et helt barbert hode, med unntak av en trekant fremst mot panna, sørget han en kort stund at frisører i Rio, Risøs og Rochdale måtte lære seg å kopiere trekanten i løpet av sommeren.

«Fenomentet», som han også var kjent som, hadde slitt stort med skader i årene før mesterskapet, og mange spurte seg om nedturen i 1998 kom til å bli kopiert. Kneskaden og formsvikt gjorde at han hadde gått nesten tre år uten mål for landsalget før VM, og mange avskrev ham som ferdig. Istedet gjorde han mesterskapet i Japan og Sør-Korea til sitt. Han scoret fire mål i gruppespillet, ett i åttedelsfinalen og avgjorde semifinalen mot Tyrkia med kampens eneste scoring, en smart og uventet tupp. Og i finalen scoret han begge målene da Tyskland ble senket med 2-0. Ronaldo tronet igjen på toppen av verden, og da er det vel egentlig lov å ha den frisyren du selv vil.

82. Salenkos fem fulltreffere (1994)

Oleg Salenko kunne fort vært, og skulle kanskje vært en parentes i fotballhistorien. En mann kun nær familie og fantastiske Russland-supportere ville husket. Men en varm sommerdag i California for 24 år siden sørget han i løpt av en times spill for å skyte seg inn i VM-historien for alltid.

For Salenko kom med til VM etter en god sesong for Logrones i Spania og som tidligere vinner av Gullballen i U20-VM. Men a-laget hadde han knapt vært innom før mesterskapet. Han startet som innbytter i 0-2-tapet for Brasil, før han scoret trøstemålet da det ble 1-3-tap for Sverige. Siste kamp mot Kamerun skulle dermed bli betydningsløs (selv om de hadde et teoretisk håp om avansement), men den skulle bety alt for Salenko.

For alt handlet om målsniken fra Kiev. 1-0 kom da en medspiller ble taklet og ballen falt i beina på Salenko. 2-0 da han ble spilt på åpent mål da Russland kom to alene mot keeper, mens hat tricket ble fullført på straffe like før pause. Etter hvilen kom 4-1 etter et innlegg fra høyre, før Kameruns offsidelinje ikke hang sammen, og Salenko enkelt vippet inn 5-1 da han ble spilt gjennom. Fem mål i løpet av en time sørget for at Salenko skrev seg inn i VM-historien.

Det ble ikke avansement, men Salenko ble med sine seks mål delt toppscorer i turneringen. Det kunne vært starten på en fantastisk landslagskarriere, men Salenko stoppet på åtte landskamper og seks mål etter mesterskapet. Alle målene scoret under VM, og fem av dem i løpet av en time.

81. Burruchaga avgjør (1986)

Argentinas seier i 1986 handlet for det meste om Diego Maradona. Men seiersmålet i finalen var det Jorge Burruchaga som sto for i en underholdende finale. Tyskland hadde akkurat hentet opp Argentinas tomålsledelse, og det så ut til å gå mot ekstraomganger, da Argentina avgjorde.  Maradona var blitt tett markert, men fikk i ett sekund stå alene inne i midtsirkelen. Han sendte gjennom Burruchaga, som stormet gjennom og satte ballen lavt forbi keeper Harald Schumacher. En flott avgjørelse på en spennende finale.

Del 3 kommer onsdag!