Fotball, VM 2018

Tidenes VM-øyeblikk 71-80: Sensasjon, enda flere sensasjoner og en kulthelt

VM-historien inneholder en rekke sjokkerende resultater. I dag ser vi på noen av de største overraskelsene som har vært. Samt den kanskje største kulthelten.

Hvem har stått for den største bomben i VM-historien? Svaret du får vil nok avhenge av alderen til den du spør. For gjennom historien har flere miniputter ødelagt for langt mer meritterte motstandere. I dagens nedtelling mot tidenes VM-øyeblikk finner vi flere slike minneverdige kamper, en kulthelt og en utrolig rekord som ble ødelagt da man minst ventet det.

Her er plassene 71-80 i kåringen av tidenes VM-øyeblikk:

80. Algeries sensasjon (1982)

Store Tyskland mot lille Algerie. En favoritt mot et lag som ikke er levnet sjanser. VM-historien har heldigvis flere eksempler på at ingen kamper er avgjort på forhånd.

Algerie gikk opp i 1-0 da Rabah Madjer fikk kranglet ballen i mål et lite stykke inn i andre omgang. Men da Karl-Heinz Rummenigge utlignet regnet alle med at tyskerne skulle vinne til slutt. Isteden tok Algerie tilbake ledelsen umiddlerbart fra avspark, da de rullet opp et flott angrep ute til venstre. Ballen ble  slått hardt inn, og på åpent mål fra halvannen meters hold satte Lakhdar Belloumi inn 2-1, som også ble sluttresultatet.

Dermed hadde vi fått et av historiens største sensasjoner. Skulle Vest-Tyskland være på vei ut allerede i gruppespillet? Neida, de gikk videre, mens Algerie røyk ut. Spoiler: Nøyaktig hvordan det gikk til er et eget punkt ganske høyt oppe i denne kåringen.

79. Ser dobbelt rødt i finalen (1990)

VM-finalen i 1990 var ikke den mest underholdende i bunken, og ble avgjort da Andreas Brehme satte en straffe i mål. Men det kampen også kan huskes for er sine to røde kort. Det første kom da Pedro Monzon feide ned Jürgen Klinsmann ute ved sidelinja. Sjekk for øvrig innlevelsen til dommeren, 10/10 for strekking av kort i været. Det andre gikk til Gustavo Dezotti, som la Jürgen Kohler i bakken da sistnevnte forsøkte å drøye tiden mot slutten.

Argentina kom til finalen med fire suspenderte spillere, og med to røde i finalen sørget de for å markere seg som et av historiens mest grisete lag.

78. Nord-Korea sjokkerer (1966)

Nord-Korea har ikke akkurat verdens hjerteligste forhold til, vel, ingen som helst. Men skulle du på en eller annen måte støte på en gammel nordkoraner kan det hende at du får ham til å smile ved å si «Middlesbrough». Ja, helt sant.

For i Middlesbrough sendte nordkoreanerne sjokkbølger gjennom VM da de Pak Do-ik scoret kampens eneste mål i gruppekampen mot Italia, en av favorittene i turneringen. Det var et av de mest overraskende resultatene VM hadde hatt å by på fram til da, om ikke DET mest overraskende.

– Kampen viste meg at det ikke bare er om å vinne. Folk i Middlesbrough omfavnet oss. Jeg skjønte at fotball kan styrke diplomatiske relasjoner og fremme fred, sa målscoreren da han besøkte den nordengelske byen i 2002.

Historiene skal ha det til at nordkoreanerne sjarmerte allerede på togturen fra London til Middlesbrough, en tur til brukte til å høylytt og entusiastisk synge sanger om hvor flott hjemlandet deres var.

For Italia var kampen på Ayresome Park et av fotballhistoriens pinligste. Dette var siste gruppekamp, og uavgjort ville holde til avansement for italienerne. Istedet måtte de reise hjem, mens Nord-Korea avanserte til kvartfinalen.

77. ….men Eusebio stopper koreanerne (1966)

Nord-Korea var ikke helt ferdig med å sjokkere da de slo ut Italia i gruppespillet. For i kvartfinalen mot Portugal spilte koreanerne med en energi og vilje som satte Portugal ut av spill. Etter 24 minutter sto det utrolige 3-0 til Nord-Korea, og det så ut til å kunne gå mot at de møtte vertsnasjonen England i semifinalen.

1-0 kom på et utrolig langskudd, 2-0 på kontring hvor keeper var på bærtur, og 3-0 da et blokkert langskudd endte perfekt i beina på en koreaner. Var det dagen da alt skulle stemme for Nord-Korea og ingenting for Portugal? Nei. For én portugiser hadde ikke gitt opp.

At Portugal aldri vant VM gjør at Eusebio aldri vil regnes helt der oppe sammen med Diego Maradona, Pelé og et par til. Men det sto ikke på kvalitetene til Benfica-spissen, som i over et tiår hamret inn mål for klubb- og landslag. Og på Goodison Park denne julikvelden for 52 år siden viste han virkelig hvilken klassespiller han var, da han snudde kampen på egenhånd.

1-3 scoret Eusebio med et taktskifte som gjorde at han nådde ballen først i feltet, selv om en koreaner var foran ham. 2-3 kom på straffe like før pause, og etter pause utlignet han med en ny, glimrende avslutning. Snuoperasjonen ble komplett da han løp fra alle og ble felt, før han satte straffen trygt i mål. På en drøy halvtime hadde Eusebio scoret fire ganger og snudd 0-3 til 4-3.

Jose Augusto trygget ledelsen da han satte inn 5-3, og Portugal avanserte til semifinalen. Men denne kampen handlet om en mann, og en av de beste enkeltmannsprestasjonene VM har sett.

76. ¨Der Bomber» avgjør (1974)

Ingen VM-kåring uten å sneie innom Gert Müller, en av tidenes giftigste angripere. Etter at Nederland hadde tatt ledelsen på straffe ved Johan Neeskens rett fra avspark skulle Tyskland på tysk vis snu kampen. Først på straffe ved Paul Breitner, og så skulle selvsagt «Der Bomber» avgjøre. Ett touch inne i feltet, og så en lav, lur og kontrollert avslutning ned i hjørnet. Ikke fantastisk eller overraskende, men mer enn nok til å avgjøre en VM-finale.

75. Senegals åpningsseier (2002)

«Mesternes forbannelse», volum  ganske masse. Frankrike hadde sjarmert seg til seier på hjemmebane fire år tidligere, og åpnet mesterskapet i Sør-Korea og Japan mot relativt umeritterte Senegal. Det burde vært en enkel favorittseier, men Senegal hadde ikke fått det manuset.

For Senegal senket sin tidligere koloniherre med 1-0. Målet kom da Papa Boupa Diop, som ikke har VM-historiens kjiipeste navn, fikk to sjanser etter et innlegg.

For Frankrike manglet Zinedine Zidane med skade, og han var tydelig savnet. Etter 0-0 mot Uruguay var ZZ tilbake mot Danmark, men med 0-2-tap var de regjerende mesterne sensasjonelt ute uten å ha scoret et eneste mål.

74.  Carlos vs Bellone (1986)

Gjennom snart hundre år med VM sier det seg selv at det er noen dommeravgjørelser som framstår som komplett håpløse. Den herlige kvartfinalen mellom Brasil og Frankrike inneholder et av de mest minneverdige øyeblikkene.

For den franske innbytter Bruno Bellone hadde masse energi i beina da han ble byttet inn i ekstraomgangene. En genial pasning av geniale Michel Platini sendte Bellone helt alene gjennom, og angriperen spilte ballen forbi Carlos og var på vei samme sted. I et desperat forsøk på å hindre mål slenger Carlos seg inn i Bellone, som holder seg på beina, men mister all fart, og dermed ikke får scoret.

Hadde Bellone falt hadde det nok blitt dømt. Men sportslig (og ivrig) nok forsøker han å nå igjen ballen. Resultatet skulle selvsagt vært rødt til keeper og frispark, men dommer Ioan Igna fra Romania vinket spillet videre. Hadde det skjedd i en avgjørende kamp i 2018 hadde vel 22 spillere, en håndfull trenere og samtlige innbytter kastet seg over dommeren. Protestene var kraftige etter datidens standard, men uten nytte.

Bellone skulle imidlertid få sin revansje. Han scoret på sin straffe i straffesparkkonkurransen, og Frankrike avanserte videre til semifinalen.

73. Ronaldinhos magi (2002)

Var det et elendig innlegg? Eller et øyeblikks genialitet fra en av fotballens mest lekne helter noensinne? Det er som å spørre om det heter hvitost eller gulost, eller å bli enige i heimen om hvilken vei dorullen skal henge. Det er et spørsmål folk aldri vil bli enige om svaret på.

Vi snakker Ronaldinho, en utspilt David Seaman og åttedelsfinale i VM i 2002. Brasil får frispark fra perfekt innleggshold, og det er det Ronaldinho ser ut til å forberede seg på. Men istedet for å sende ballen inn i feltet går ballen i  en perfekt og uventet bue mot mål, over en utspilt keeper, og lander perfekt oppe i krysset.

Uansett hensikt, det er spektakulært og uventet. Og avgjørende. For det er 2-1-målet etter at England hadde tatt ledelsen tidlig, og Rivaldo utlignet etter forarbeid av nettopp Ronaldinho. Som ikke var ferdig med å være i sentrum av dramatikken. Kun noen minutter etter målet ble han utvist for en stygg stempling, men Brasil rodde uansett i land seieren – og vant til slutt hele mesterskapet.

72. Haiti ødelegger utrolig rekord (1974)

Dino Zoff, en av tidenes beste keepere, kom til VM i 1974 med en nær uslåelig rekord han var ute etter å forbedre. For siden baklengsmålet i en treningskamp mot Jugoslavia i 1972 hadde ikke Zoff og Italia sluppet inn mål. Brasil og England (to ganger) var blant lagene som ikke klarte å finne veien til mål.

Da passet de fint å skulle møte lille Haiti, kvalifisert til VM for første gang, i første kamp. Det burde være en enkel måte for Zoff å forlenge rekorden med ytterligere 90 minutter. Men som du, skarpe leser, garantert har forstått nå, så skulle det ikke gå helt sånn.

For Haiti klarte utrolig nok å holde Italia til 0-0 i kampens første halvdel. Og like etter pause skjedde sensasjonen. Hurtige Emmanuel Sanon ble spilt gjennom, kom seg løs fra en forsvarer som forsøkte å holde ham igjen, og rundet Zoff. Dermed kunne han enkelt trille inn 1-0 for fotballminiputten.

Zoffs utrolige rekord stoppet dermed på 1143 minutter uten baklengs for Italias landslag. En fantastisk rekke som ingen har vært i nærheten av å kopiere. Og Italia vant oppskriftsmessig 3-1 etter å ha utlignet fem minutter etter Sanons mål. Haiti tapte 0-7 og 1-4 (Sanon scoret også da) senere i mesterskapet. Men Zoff har garantert irritert seg over at rekorden røyk mot lille Haiti.

Sanon fikk sitt gjennombrudd med sine to mål i mesterskapet, og ble hentet til belgiske Beershot etter VM, før han senere spilte i USA.

71. Trifon Ivanov (1994)

Jada, jada. Å kalle Ivanov et øyeblikk er nok å dra det for langt. Men VMs kanskje største kulthelt fortjener å komme med på lista, om enn som personifiseringen av Bulgarias lag som nådde semifinalen i 1994 (og som etter sigende skal ha vært mer opptatt av å feire den bragden enn å forberede seg til bronsefinalen de tapte 0-4 for svenskene).

Invanov, med sin hestehale og sitt ubarberte ansikt ble kalt den bulgarske bjørnen, og lignet egentlig på Wolverines mindre sjarmerende halvbror. Lagkamerat Hristo Stoichkov ble nummer to i kåringen av årets spiller i verden og vant Gullballen i VM, men det er Ivanov som huskes av de fleste. Ivanov er litt som Moldova fra Melodi Grand Prix 2010 i Telenor Arena der altså – kulest, men ikke best. (Og for de få som ikke tar Moldova-referansen er selvsagt videoen rett under).

I 2016 døde for øvrig Ivanov,  kun 50 år gammel.

Del 4 kommer torsdag!