Fotball, VM 2018

Tidenes VM-øyeblikk 31-40: Tyskland mot Tyskland, pokalen forsvinner og Norge blir snytt

Tidenes redning i VM-historien er enten gjort av en engelsk keeper eller en spiss fra Uruguay. Vi ser på begge, tidenes mest spesielle oppgjør og en pokal som forsvinner for godt som noen av VM-øyeblikkene i dag.

Tre ganger har Norge deltatt i VM. Alle tre gangene med Italia som banemenn. Men den desidert mest kontroversielle exiten skjedde i 1938, da Norge trolig ble snytt for en sensasjonell seier over regjerende mester Italia, som vant VM på nytt et par uker senere.

Vi må også se på det mange mener er tidenes redning, det beste comebacket VM har sett og en særdeles spesiell kamp når Øst- og Vest-Tyskland møttes på fotballbanen midt under den kalde krigen.

40. Tidenes redning (1970)

Ok, det finnes helt sikkert redninger som er sykere. Men på den tiden, da direktekamper ikke akkurat florerte på TV, var det en redning ut av en annen verden. Og er det først kalt tidenes redning, så blir et sittende.

Kampen er England – Brasil, og superstjerne Pele ragert høyest i lufta og header hardt og lavt mot mål. Keeper Gordon Banks er ikke helt optimalt plassert, og noen av brasilianerne begynner å juble for mål. Med med et utrolig kattesprang får Banks slengt seg bortover og bakover, og på utrolig vis slått ballen over tverrliggeren.

Publikum trodde knapt det de så, og redningen er en av de som huskes aller best fra VM-historien. Men som vi skal se lengre ned på lista har det også vært andre redningsmenn.

39. Tre gule før rødt (2006)

Noen ganger går det virkelig i ball for dommerne. Bare spør Graham Poll, som ikke viste ut Josep Simunic før han hadde fått sitt tredje gule kort.

Det første kom da kroaten lagde fripark like utenfor straffefeltet etter en time. Så dro han Harry Kewell i bakken like før full tid, og skulle dermed vært utvist. Poll ga det gule kortet, men det ventede røde kom aldri. Så det var ikke før Simunic havnet i en krangel enda lenge på overtid, og ikke ville gi seg med å mase på Poll, at han fikk sitt tredje gule – og endelig det røde.

Det var ikke før Poll gikk av banen at han skjønte hvilken feil han hadde gjort. Han var spådd å være en av dommerne som kunne få dømme finalen det året, men skjønte med en gang han så tabben at finaledrømmen var knust.

38. Rivaldos blir «skadd» (2002)

Ynkelig. Noen annen måte er det knapt mulig å beskrive det Rivaldo drev med for 16 år siden på. Fra et kynisk perspektiv er det mulig å forstå hvorfor spillere filmer og overdriver. Men utførelsen er sjelden like dårlig som det brasilianeren drev med ute ved cornerflagget.

Vi skal til kampen mot Tyrkia, hvor nettopp Rivaldo like før har gitt Brasil 2-1 på straffe, og nå befinner seg nede ved cornerflagget for å ta et hjørnespark. Viljen til å hente ballen er ikke uendelig stor, og i frustrason tupper Hakan Unsal den mot Rivaldo, som blir truffet i knehøyde. Reaksjonen er et høydramatisk fall, hendene holdt for ansiktet, og det som ser ut som dødelige skader, ut fra brasilianerens reaksjon.

Tyrkerne og TV-seerne er mindre imponert over skuespillerferdighetene som sørger for at Unsal blir utvist. Rivaldo slipper unna med 1.000 pund i bot, men samtidig fordømmelse og trolig litt skam over å ha skapt et så minneverdig øyeblikk på en slik måte.

37. Rossi senker Brasil (1982)

Om Schillachi var en usannsynlig helt åtte år senere, var ikke Paolo Rossi nødvendigvis den perfekte superhelt i 1982 heller. Men for Italia fungerte det utmerket.

Rossi var utestengt for å vært innblandet i en kampfiksingssak, men at straffen ble redusert fra tre til to år gjorde at han akkurat var tilbake i tide til VM. Han hadde da meldt overgang til Juventus fra Perugia, og rakk akkurat tre kamper for den gamle dame før mesterskapet. Ikke akkurat all verden til grunnlag over to år, men målscoreregenskapene gjorde at han ble tatt ut.

I gruppespillet gjorde han lite for å overbevise kritikerne, og han ble beskrevet som «et spøkelse som vandret over banen». Italia haltet videre med tre uavgjort på flere scorede mål enn Kamerun, og havnet dermed i en marerittgruppe i mellomspillet, hvor de skulle opp mot Brasil og Argentina.

Men det var da Rossi våknet, og dette punktet handler mest om kampen mot Brasil, trolig en av de mest underholdende spilt i VM-historien. Begge lag hadde slått Argentina, men Brasil vant med ett mål mer. Dermed ville uavgjort holde for dem. Istedet skulle Rossi tre ganger gi Italia ledelsen. Først en heading tidlig, men Socrates utlignet. 2-1 da han snappet ballen og hamret den i mål fra 16 meter, men igjen utlignet Brasil. 3-2 da han sto på rett sted og styrte et dårlig skudd i mål, og nå klarte ikke Brasil å svare. Dermed ventet semifinalene.

Det var som om Rossi haddde våknet etter fire stusselige kamper, og i semifinalen mot Polen ble han igjen helt med kampens to eneste scoringer. Og i finalen scoret han Italias første mål i 3-1-seieren over Vest-Tyskland. Med seks mål vant han både gullstøvelen som toppscorer og gullballen for mesterskapets beste spiller. Et fantastisk comeback etter to års fotballfravær.

36. Fascistseier for Italia (1938)

Om VM i 1934 ble kraftig påvirket av fascistene i Italia, var ikke rammen noe mindre fire år senere. Regjerende mester Italia var inne i konflikten som skulle ende i krig med begge bein.

I mesterskapet i Frankrike stilte Italia med sorte drakter og gjorde nazihilsen foran kampene. Det var propaganda på høyt nivå. Og en ting var på vinne på hjemmebane fire år tidligere, nå skulle de ut i verden og vise fram italiensk overlegenhet. I et land leder Benito Mussolini hadde lite til overs for.

Samtidig er det sterke mistanker om at dommerne ikke nødvendigvis var nøytrale heller denne gangen. I den første kampen ble Norge offer. Etter at Arne Brustad utlignet til 1-1 like før full tid satte samme mann ballen i mål på ny, og det så sensasjonelt ut til at de regjerende mesterne skulle være på vei ut. Men italienerne protesterer, dommerne tenker seg om og dømmer offside – noen ingen til stede forstod.

«Det har aldri vært noen offside!», ble de legendariske ordene fra radiokommentator Per Chr. Andersen. Men dommer Alois Beranek, fra Østerrike, anektert av Tyskland, sto på sitt. Og i ekstraomgangene fikk Italia målet som sendte dem videre, til skuffelse for de 25.000 franskmennene på tribunen, som håpet på italiensk exit.

Selv om det er lett å fordømme Italia fra den tiden, må de sportslig også høste noe honnør. De var langt fra populære i Frankrike, og i finalen viste de styrke ved å snu 0-1 til 3-1 og senere vinne 4-2 over Ungarn.

Men Europa var på randen av en krig de fleste forsto var uungåelig, og Italia ble hedret av Mussolini rett etter hjemkomst. VM-triumfen vil alltid stå sterkt i lys av krigen som snart kom, og med et Italia som var et redskap i propagandaen.

35. Wunderteamet som aldri vant (1934)

Et av de beste lagene som aldri vant. Østerrrikes landslag på 1930-tallet har blitt legendarisk, og uten politisk innflytelse kunne de fort ha vunnet mesterskapet i 1934.

Med en moderne spillestil og flere briljante spillere kom de til VM som klare favoritter. Blant annet hadde Tyskland blitt slått båd 5-0 og 6-0, mens Ungarn ble slaktet med 8-2 før mesterskapet. Ledet av Hugo Meisl og med Mathias Sindelar som lagets stjerne tok de seg til semifinalen, hvor vertsnasjonen Italia ventet.

Som vi har sett på tidligere, var det Benito Mussolini som valgte dommere i mesterskapet. Den svenske dommeren Ivan Eklind ble håndplukket, og overså et klart frispark da Italia scoret kampens eneste mål.

Rapportene om Sindelar fra mellomkrigstiden gjør at man så gjerne skulle sett ham spille. Med kallenavnet «Fotballens Mozart» begeistret han publikum med sitt overblikk og ballkontroll. Også kjent som Papienne, «Avisgutten», var han en spiller forut for sin tid.

Og historien om Wunderteam er ikke helt over selv om de tapte semifinalen i 1934, for det var jo bare fire år til neste mesterskap. Dessverre skulle aldri Østerrike få delta der. Trener Meisl døde året før, og etter Anschluss krevde tyskerne at spillerne fra Hitlers hjemland spilte for Tyskland. Men det sammensatte laget oppnådde ingen suksess, og tapte allerede i første runde.

Sindelar var blant spillerrne som ikke spilte for det «nye» landslaget. Men under mystiske omstendigheter ble han funnet død i 1939.

I Østerrikes siste kamp møtte de Tyskland for å feire at landene var gjenforent, og historien skal ha det til at de tyske lederne forventet at alle hjalp til for en symbolsk seier. Men ikke Sindelar, som herjet og scoret ett av målene i 2-0-seieren. En ydmykelse av det tyske nazistyret, og Sindelar skal ha feiret seieren tydelig foran de tyske lederne. Året etter ble han og kjæresten funnet død i leiligheten sin, og selv om det er vanskelig bevist er de fleste i Østerrike overbevist om at tyskerne var innblandet i dødsfallet.

34. Ballkrangel i finalen (1930)

Fotball-VM i vårt årtusen er en millardbedrift med et enormt system som jobber for at alt skal gå sømløst for seg. Da det første mesterskapet ble spilt i 1930 var det langt fra alt som var tenkt på og planlagt på samme måte. Det viste seg spesielt godt da vertsnasjonen møtte Argentina i finalen. Begge lagene nektet å starte kampen om de ikke fikk bruke sin ball!

Heldigvis fantes det gode diplomater på sidelinja, og til slutt ble lagene enige om å spille én omgang hver med sin ball. Det er nesten utrolig at de ble enige om hvem som skulle ha hvilken omgang….

33. Trofeet forsvinner for godt (1983)

Har du fulgt med i nedtellingen vår mot VMs største øyeblikk, så fikk  du med deg at hunden Pickles i 1966 reddet dagen da han fant det stjålne VM-trofeet i London. Men trofeet, oppkalt etter tidligere FIFA-president Jules Rimet, også kjent som VMs far, skulle forsvinne for godt 17 år senere.

Trofeet havnet i Brasils eiendom som premie for å ha vunnet VM for tredje gang i 1970. Det brasilianske forbundet satte trofeet i et glassmonter på sitt kontor, hvor det sto trygt i 13 år. Helt fram til 19. desember 1983, da noen brøt seg inn og fikk åpnet døren til monteret med et kujern.

Siden er det ingen som har sett det igjen, selv om fire personer ble dømt for tyveriet. Dessverre er det mest sannsynlig at trofeet ble smeltet om til gullbarer, og dermed aldri vil bli sett igjen.

32. Suarez redder dagen (2010)

En av de mest elleville avslutningene på en VM-kamp noensinne, og det etter en kamp som i seg selv var fantastisk. Vi skal til Sør-Afrika i 2010, og Ghana kjemper for å bli første afrikanske lag som når en semifinale. Det ser ut til å gå mot straffesparkkonkurranse når Ghana får frispark i god posisjon, og derfra starter en kanonade mot mål.

Med keeper ute av mål ser det tredje forsøket på få sekunder ut til å kunne gå inn, men på streken reagerer Luis Suarez lynkjapt. Han stopper ballen tydelig med hånda i et desperat forsøk på å hindre mål, men blir avslørt av dommeren, og må gå sønderknust av banen.

Alt ligger til rette for ghanesisk avansement. Men Asamoah Gyan satte straffesparket i tverrliggeren og ut, noe som gjorde at Suarez kunne snu fra fortvilelse til jubel på vei inn i garderoben.

Og etter en sånn avslutning på 120 minutter kunne det bare gå en vei i straffesparkkonkurransen. Uruguays Sebastian Abreu satte punktum da han på Panenka-vis iskaldt satte et strålende punktum etter noen av de mest intense avslutningsøyeblikkene. Og det var langt fra siste gang Suarez havnet i fokus i VM-historien…

31. Øst slår vest (1974)

Skulle du noensinne ha planer om å delta i en fotballquiz, en allmennquiz eller iallfall en VM-quiz, så er du nødt til å ha lært deg navnet til Jürgen Sparwasser. Mannen som det eneste målet i den kanskje aller mest spesielle kampen i hele VM-historien.

For i 1974 ble Øst- og Vest-Tyskland trukket i samme gruppe. I et mesterskap som ble spilt i Vest-Tyskland. Vi skal til siste runde i gruppespillet når de to landene, som egentlig er ett, møtes i Hamburg. Vest står med full pott, Øst har en seier og en uavgjort.

Med jernteppe, Berlin-muren og et Øst-Tyskland som i stor grad er sperret ute fra resten av Europa er det et særdeles politisk tynget oppgjør vi snakker om.

Oppgjøret ser ut til å gå mot 0-0 når Øst setter i gang en effektiv kontring helt fra keeper. Ballen havner hos Sparwasser, som elegant og uanstrengt spaserer forbi det tyske forsvaret og setter ballen over keeper og høyt i mål. 1-0 står seg kampen ut, og Øst-Tyskland har tatt en enorm symbolsk seier.

Det var likevel Vest som kunne le sist. Tapet gjorde at de ble nummet to bak Øst, og dermed havnet i en trolig enklere mellompulje – som de vant, før de senere tok  gullet på hjemmebane. Øst på sin side tok kun ett poeng i sin mellomgruppe, og dermed var det takk og farvel.

Men de vant den viktigste kampen likevel.