Array
(
    [_edit_lock] => Array
        (
            [0] => 1542375539:2
        )

    [_edit_last] => Array
        (
            [0] => 1
        )

    [_yoast_wpseo_content_score] => Array
        (
            [0] => 30
        )

    [footer_title] => Array
        (
            [0] => 
        )

    [footer_check_list] => Array
        (
            [0] => 
        )

    [footer_menu_title] => Array
        (
            [0] => Kategorier
        )

    [footer_form_title] => Array
        (
            [0] => Send oss en melding eller tips 
        )

    [social_facebook] => Array
        (
            [0] => https://www.facebook.com/sportshjornetcom/
        )

    [social_twitter] => Array
        (
            [0] => https://twitter.com/Sportshjornet
        )

    [social_linkedin] => Array
        (
            [0] => 
        )

    [header_logo] => Array
        (
            [0] => 1520598008sh_logo_neg.svg
        )

)

Tidenes VM-øyeblikk 1-5: Guds hånd, Zidanes nedskalling og dødelig selvmål

Endelig har vi kommet til toppen av lista over tidenes 100 beste VM-øyeblikk! Men er det et dødelig selvmål, Zidanes nedskalling av Materazzi, Guds hånd, Tysklands ydmykelse av Brasil eller det avgjørende finalemålet som aldri var inne som er tidenes VM-øyeblikk?

5. Brasils drøm knuses (2014)

For første gang på 64 år arrangeres VM i Brasil. Den gangen ble drømmen om gull på hjemmebane knust i siste kamp mot Ungarn (les mer om det i del 10). Også i 2014 var Brasil, anført av Neymar, favoritter til å ta VM-trofeet. Istedet skulle de bli stoppet i det som er DEN mest minneverdige fotballkampen som helhet i VM-historien. Med et resultat så vanvittig at det knapt var mulig å tro.

Brasils hjemmebane-VM startet med gruppeseier uten altfor store problemer. Sluttspillet gikk ikke like smooth. Seier på straffer over Chile og 2-1 over Colombia var likevel nok til å avansere til semifinale mot Tyskland. Men med Thiago Silva suspendert og Neymar skadd ble oppgaven vanskeligere. Alldeles for vanskelig, skulle det vise seg.

At en kamp i VM kan ende 7-1 er oppsiktsvekkende i seg selv. At det er semifinalen er vanvittig. Og at det skjer Brasil, laget som har vunnet VM flest ganger, på hjemmebane, er for sykt. Men det skjedde. 1-0 allerede etter 11 minutter da Thomas Müller (hvem andre?) fikk sette inn en corner på volley med innsiden av foten. 2-0 da Miroslav Klose (hvem andre?) tråklet seg gjennom, fikk to forsøk, og med scoring på det andre ble tidenes VM-toppscorer. Og det skulle være starten på de mest intense minuttene i VM-historien.

For kun seks minutter senere var 2-0 blitt til 5-0. FEM NULL! Toni Kroos satte inn nummer tre, før han sammen med Sami Khedira fullstendig latterliggjorde Brasils forsvar og enkelt kunne trille inn nummer fire. På tribunen gråt barn, bestemødre peip og fedre forlot stadion. Khedira var ikke ferdig med å leke, fant seg denne gang Mesut Özil som lekekamerat, og kunne selv trille inn 5-0.

Selv var jeg på jobb og skulle skrive om denne kampen. Jeg begynte å ane at det kunne bli noen overtidstimer etter denne matchen…

På 5-0 var det som om Tyskland skjønte at det var slemt å leke videre med byttet sitt, mens et resignert Brasil knapt forstod hva som traff dem. Etter pause fikk selv André Schürrle være med på leken. Han trillet inn 6-0, før han litt senere scoret igjen med en vanvittig fulltreffer fra skrått hold, som gikk i mål via tverrliggeren. Det var virkelig kvelden hvor ALT stemte for Tyskland. Det er høyst tvilsomt om det var noen ære igjen å redde for Brasil, men Oscar forsøkte i det minste med sin redusering på overtid.

Det var ikke bare en fotballkamp som var tapt. Det var nasjonal krise, fullstendig ydmykelse av brasiliansk stolthet, og enda en knust drøm om brasiliansk gull på hjemmebane. Og tidenes sykeste VM-kamp.

4. Dødelig selvmål (1994)

Vi skal til USA i 1994, og til målet som sender vertsnasjonen videre fra gruppespillet. Colombia har tapt sin første kamp, mens USA spilte 1-1 mot Sveits. Kampens første mål kommer når John Harkes slår inn fra venstre,  og i feltet strekker forsvarer Andrés Escobar ut en fot og setter ballen i eget mål bak en utspilt keeper. Dermed 1-0 til USA, som vinner kampen 2-1 etter en sen redusering av Colombia. Dermed er USA videre, mens Colombia er utslått.

Her er det selvsagt ikke målet i seg selv som er blant VMs mest minneverdige øyeblikk, men etterspillet. For natt til 2.juli blir Escobar skutt og drept som en følge av selvmålet. Etter å ha vært på byen i Medellin støter han på en gjeng som håner ham på parkeringsplassen utenfor en nattklubb. Escobar forsøker å forklare seg, men blir i stedet skutt seks ganger. Gjerningsmannen Humberto Castro Muñoz var livvakt for Gallon-brødrene, som skal ha hatt tette bånd til Cali-kartellet. Ifølge vitnebeskrivelser skal han ha ropt ”Goal!” for hvert av seks skuddene som traff Escobar. En av Gallon-brødrene skal ha veddet store penger på Colombia i mesterskapet, noe som ble spekulert i å være en årsak til drapet.

Før VM var Colombia regnet som en outsider i turneringen, etter at de blant annet hadde knust Argentina hele 5-0 borte i kvalifiseringen, men VM ble en fiasko. For et land i kaos, og hvor narkokonge Pablo Escobar hadde blitt skutt og drept et halvt år tidligere, var drapet på forsvareren Escobar et sjokk, og over 100.000 møtte opp i begravelsen.

3. Zidane skaller ned Materazzi (2006)

Det er snaue ti minutter igjen av siste ekstraomgang i VM-finalen, det står 1-1 mellom Frankrike og Italia, og alle forbereder seg på at det kan ende i straffesparkkonkurranse. Frankrike har akkurat forsøkt seg med et innlegg når Italia kontrer, men ender med å lage frispark på motsatt banehalvdel. Men før Frankrike rekker å ta det blåser dommeren og løper inn på Italias banehalvdel, hvor Marco Materazzi ligger nede. Hva har skjedd? Etter et halvt minutt med kaos kommer reprisen som gir et kort, men oppsiktsvekkende svar. Zidane har skallet ned Materazzi! Kan det stemme?

Dommer Horacio Elizondo, som ikke ha de samme bildene å lene seg på, må roe ned lagene litt til, før han løper ut for å snakke med sin assistentdommer. Etter en kort prat ser vi at Elizondo tar mot det røde kortet i baklomma, løper ut på banen igjen med det i hånda – og viser det til Zinedine Zidane!

Zidane, mannen som avgjorde finalen i 1998 på hjemmebane på egenhånd, fotballens største stjernen, mannen som iskaldt chippet inn 1-0 på straffe tidligere i kampen, og som nå spiller sin aller siste fotballkamp. Som skal sette punktum for en eksepsjonell karriere med å ta sitt andre VM-gull. Utvist?!

Så kommer hele reprisen, som taler sitt tydelige språk. Etter Frankrikes mislykkede innlegg tusler han ut av feltet mens han snakker med Materazzi. Det ser ut til at Zidane skal løpe vekk, men plutselig snur han seg. Og som ut av det blå stanger han knallhardt til den italienske midtstopperen i brysthøyde. Materazzi går i bakken, og Zidane har gjort sitt som fotballspiller.

Frankrike er rystet, trener Raymond Domenech vifter oppgitt med hendene, og kampen ender i straffesparkkonkurranse. Som Italia vinner etter at David Trezeguet er den eneste som ikke scorer på sitt forsøk.

Etter kampen lurer alle på hva som har fått Zidane til å klikke. Vel er han kjent for å ha hatt temperament på banen, men ingen gjør vel sånt i en VM-finale uten en meget god grunn? Det har vært flere versjoner av hva som skjedde, men ti år senere fortalte Materazzi hva som skal ha blitt sagt. Zidane skal ha bedt ham slutte å holde i drakta og ha sagt at «hvis du vil ha drakten min, kan du få den etter kampen». Materazzi svarte da med at han heller ville ha «horesøsteren hans», noe som fikk Zidane til å se rødt. Zidane har også hevdet at italieneren kom med bemerkninger om moren hans, noe Materazzi har nektet for.

Det soleklart mest dramatiske røde kortet fotballhistorien har opplevd. Og definitivt et at de aller mest minneverdige VM-øyeblikkene noensinne.

2. Inne eller ikke? (1966)

Spør du folk i England, vil du få til svar at ballen var inne. Spør du en tysker, vil svaret være motsatt. Det myteomspunnede målet fra 1966-finalen har vært diskutert siden, og det vil aldri bli enighet. Om annet enn at det var et særdeles dramatisk øyeblikk.

Vertsnasjon England har endelig fått lov til å vise verden hvordan de mener et VM skal arrangeres, og samtidig viser landslaget deres hvordan fotball skal spilles. For første gang har de tatt seg til finalen, og på Wembley er det stappfullt av hjemmesupportere som håper å få feire at gullet kommer hjem. Men Vest-Tyskland er en knalltøff motstander, og finalen skal bli særdeles jevn og nervepirrende.

Geoff Hurst sørger for å roe nervene når han utligner kun sju minutter etter at tyskerne har tatt ledelsen. Hurst får stå helt alene inne i feltet og heade inn et frispark. Og når Martin Peters kontant hamrer inn 2-1 etter en corner værer britene triumf. Like før full tid ødelegger tyskerne festen når Wolfgang Weber krangler ballen i mål etter frispark. Med 2-2 venter ekstraomganger.

Elleve minutter ut i første ekstraomgang skjer det som har vært hyppig diskutert siden. Storscorer Hurst vender seg elegant rundt med ballen etter et innlegg, og med plass rundt seg inne i feltet hamrer han ballen over keeper Hans Tilkowski. Men ballen treffer tverrliggeren, spretter ned på streken – eller over? – og blir så headet vekk. Mål?! Wembley og det engelske laget roper på scoring.

Dommer Gottfried Dienst er i tvil, og løper ut for å konferere med linjemann Tofiq Bahramov fra Sovjet. Linjemannen viser tydelig at det skal dømmes mål, og Dienst blåser for scoring. 3-2 til England! Like før 120 minutter er spilt scorer Hurst igjen alene mot keeper, i det folk har begynt å gjøre seg klare for å feire gull. Ellers som BBCs legendariske kommentator Kenneth Wolstenholme sa det: «And here comes Hurst. He’s got… some people are on the pitch, they think it’s all over. It is now! It’s four!»

Men var 3-2-målet inne? Hvordan kunne Bahramov være så sikker? HELE ballen skal som kjent være over streken for at det skal være mål. Flere studier har vært utført i nyere tid, og viser det samme som de fleste (vel?) får inntrykk av fra videoen  – ballen var aldri helt inne. Bahramov har forklart at han trodde ballen spratt tilbake fra nettet, ikke tverrliggeren, og at det var derfor han mente det var mål.

En myte skal også ha det til at Bahramov svarte «Stalingrad» da han en gang ble spurt om hvorfor han vinket for scoring.

Bahramov var fra Aserbajdsjan, som på den tiden var en del av Sovjetunionen. Da Aserbajdsjan ble en selvstendig stat ble også nasjonalstadion i Baku oppkalt etter dommeren. I kvalifiseringen til VM i 2006 havnet England i gruppe med Aserbajdsjan, og før kampen i Baku var Hurst, sammen med blant annet Michel Platini og Sepp Blatter, til stede på en seremoni til markering for linjedommeren, som døde i 1993.

1. Guds hånd (1986)

1986. Kvartfinale mellom England og Argentina, som akkurat har kjempet mot hverandre i Falklandskrigen. En krig om Falkslandsøyene som krevde 228 engelske og 655 argentinske liv, og som endte med engelsk seier.

–Vi sa før kampen at den ikke hadde noe med krigen å gjøre, så husket vi at de hadde drept en rekke argentinere der. Dette var revansjen, har Maradona senere sagt.

Argentina har heller ikke glemt urettferdigheten de mener gikk mot dem da England slo dem ut i VM på hjemmebane 20 år tidligere. Stillingen er 0-0 like etter pause når tidenes største, mest uforglemmelige VM-øyeblikk skjer.

Mannen alle venter at skal avgjøre for Argentina er Diego Armando Maradona. Den lille magikeren, da to år inne i sitt Napoli-eventyr, skal gjøre nettopp dét i dddet 51. minutt av kampen. Men ikke med magi, men med juks. Eller litt hjelp fra oven?

Maradona får ballen litt inne på Englands banehalvdel, dribler seg framover, og slår ballen skrått mot høyre til Jorge Valdano, mens han fortsetter løpet sitt inn i feltet. Valdano får en dårlig berøring, og hans oppasser Steve Hodge får foten på ballen. Men klareringen er svak og går mot eget mål, hvor keeper Peter Shilton lukter faren og kommer ut for å plukke ballen. Han kommer litt for seint på ballen, for med et helhjertet hopp mot ballen når Maradona den først, og header den forbi en utspilt Shilton og i mål til 1-0. Eller?  Reprisene viser selvsagt at han har hoppet opp med hånda hevet, og at årsaken til at han slår Shilton i duellen er at han slår ballen i mål.

Engelskmennene forsøker fortvilt å protestere til både dommer og linjemann, men ingen av dem har sett det samme som de engelske spillerne.

Om målet var kontroversielt fra før, sørget Maradona for å udødeliggjøre det da han ble spurt om scoringen på pressekonferansen etter kampen. «Det ble scoret litt med Maradonas hode og litt med Guds hånd» var hans legendariske svar, og med på å sørge for at målet er kjent som «Guds hånd», eller «Hand of God».

Flere av lagkameratene til Maradona så det samme som de engelske spillerne, og i starten løp Maradona jubelende avgårde alene. Han skal da ha påkalt medspillerne og sagt at de måtte feire med ham, ellers ville dommeren forstå at noe var galt.

Fire minutter senere skulle Maradona score det som senere ble påstått å være århundrets beste mål, en scoring vi plasserte på 20.plass. To så store øyeblikk av samme mann på så kort tid er eksepsjonelt!

Det var et øyeblikk som delte opinionen. Var det greit så lenge dommeren ikke så det, eller kan juks aldri aksepteres i fotball? I England var fordømmelsen naturlig nok stor. Med 1-2-tap var de ute av VM, og Argentina skulle gå hen og vinne hele mesterskapet. England følte at juks hadde frarøvet dem en mulig verdensmestertittel.

Det er kontroversielt. Det er avgjørende. Det er minneverdig. Det er et mål som alle husker. Et mål som går rett inn i et av VM-historiens mest intense dueller og avgjør. Det er en av tidenes spillere som gjør det.

Guds hånd er tidenes VM-øyeblikk.

Enig eller uenig? Kommenter gjerne eller gi oss tilbakemelding på Twitter eller Facebook.