Array
(
    [_edit_lock] => Array
        (
            [0] => 1542375539:2
        )

    [_edit_last] => Array
        (
            [0] => 1
        )

    [_yoast_wpseo_content_score] => Array
        (
            [0] => 30
        )

    [footer_title] => Array
        (
            [0] => 
        )

    [footer_check_list] => Array
        (
            [0] => 
        )

    [footer_menu_title] => Array
        (
            [0] => Kategorier
        )

    [footer_form_title] => Array
        (
            [0] => Send oss en melding eller tips 
        )

    [social_facebook] => Array
        (
            [0] => https://www.facebook.com/sportshjornetcom/
        )

    [social_twitter] => Array
        (
            [0] => https://twitter.com/Sportshjornet
        )

    [social_linkedin] => Array
        (
            [0] => 
        )

    [header_logo] => Array
        (
            [0] => 1520598008sh_logo_neg.svg
        )

)

Lyst på norgesferie? Bli 3.divisjonsspiller

Lørdag kom avdelingsoppsettet for 2. og 3.divisjon. Det var, som vanlig, mer interessant enn imponerende.

La det først være sagt; med kun seks avdelinger er det en vanskelig kabal å få perfekt opp. Likevel sitter man nok en gang igjen med følelsen av at NFF ikke har løst kabalen optimalt.

Og viktigst: Igjen sitter noen (av de samme klubbene som tidligere år) med svarteper.

LES OGSÅ: Vårt forslag til oppsett i 3.divisjon

I år er oppsettet mer forståelig enn for 2018, selv om det er noen snodige unntak.

Noen ting er til å forstå. At Frigg, Lyn, Ready, Lokomotiv Oslo, Ullern, Follo og Drøbak-Frogn i år har fått en reisemessig drømmeavdeling (med unntak av en flytur til Vadsø) henger sammen med at de var avøstlandslagene som måtte reise mest og lengst i 2018.

Det er verre å skjønne andre ting, som:

  • Hvorfor deles Buskeruds fire lag i tre avdelinger? Hønefoss sendes nordover og til Romerike. Strømsgodset 2 og Vestfossen får mange lange turer vestover, mens nyopprykkede Mjøndalen 2, geografisk plassert midt mellom de to, har 12 korte bussturer. Også i 2018 var tre lag fra drammensregionen spredd.
  • Hvorfor deles Romerike igjen? Logikken i at Lørenskog, et par langpasninger fra både Skjetten og Lillestrøm, sendes til Møre og Romsdal (og Oslo og Østfold), mens de fire andrelagene igjen sendes nordover, er vanskelig å forstå. Jo da, man er nærmest Gardermoen. Men når verken Østfold eller Indre Østland har vært nordover, burde det ikke være deres tur?
  • Betyr lokaloppgjør i Oslo og omegn ingenting? Tre lag fra Groruddalen. Gåavstand fra Årvollbanen til Greibanen. Selvsagt kommer ikke de i samme avdeling. For en fra Årvoll er det absurd å se at man ikke får møte sin nærmeste nabo, men heller møter lag fra tre andre fylker. Samme gjelder i Buskerud og på Romerike.
  • Samme melodi for Pors igjen. Tre år på rad med turer til Sørlandet og Rogaland var ikke hva Pors håpet på. Til å forstå. Det må være frustrerende for dem å få sammemelodien igjen. Spesielt når Sørlandet + Rogaland + Stord var 14 lag, og en veldig logisk avdeling å sette opp.
  • NFF har i det minste satt opp ett nedrykkslag i hver avdeling – noe som kanskje kan ha ”felt” Pors’ håp om kortere reiser østover.
  • Trøndelag og Hordaland, to av de største kretsene, har fått beholde sine lag samlet tre år på rad. Er det ikke snart på tide å splitte opp disse kretsene for å gjøre det bedre for andre, eller er det alltid lagene på Østlandet som skal regne med det? Halvpartene av trønderne nordover og resten sørover kunne da vært en åpenbar løsning.
  • Vestfossen – Stord. Sunndal – Kråkerøy. Skjervøy –Gjelleråsen. Fjøra – Strømsgodset 2. Flint – Staal. Spjelkavik – Lørenskog. Osv. Tenk at disse oppgjørene har blitt hverdagskost i 3.divisjon.
  • Fokus i denne saken er 3.divisjon. Hva så med 2.divisjon? La oss holde oss til å si at det er gjengs oppfatning at avdeling 1 ser mye tøffere ut enn avdeling 2. Mye kan endres på en vinter, men budsjetteneer definitivt større i avdeling 1, hvor nesten alle dde mest pengesterke er samlet.

”Utfordrende reisemessig”

Da oppsettet ble presentert ble det fra NFF dratt opp et par momenter som var relevant for oppsettet, ifølge NFF. Etpar momenter som gjelder hvilke lag som kan settes sammen er vanskelige å forstå.

Her er NFFs forklaring på hvorfor oppsettet var utfordrende for 2019.

For på presentasjonen sto det blant annet:

”Finnmark til Troms & Nordland er utfordrende reisemessig”

”Nord-Norge til Trøndelag tilsvarerende”

Ja, det hadde vært brutalt å sende Norild til Leknes og Melbo. Men at det skal være utfordrende å sende dem til Troms? Det trengs ikke mange minutter på Widerøes hjemmeside for å se at det er fullt mulig, og heller ikke spesielt vanskelig, å komme seg fra Tromsø til Vadsø.

Det går direktefly hver eneste dag. Riktig nok kun ett hver vei lørdag. Og selv om man må beregne et par mellomlandinger for å dra tur/retur søndag, lar det seg greit gjøre. Med en natts overnatting kan denne reisen knapt betegnes som et problem. At Norild, Tromsø 2, Skjervøy, Finnsnes og Fløya kunne vært i en avdeling er en påstand det er veldig vanskelig å forstå grunnlaget bak.

Da kunne de fem sørligste lagene i nord – Harstad, Bodø/Glimt 2, Junkeren, Melbo og Leknes, vært i en annen avdeling. For eksempel med de ni trønderlagene (noe som rett nok ville gjort at det ikke ble ett nedrykkslag i hver avdeling, et kriterie man ikke brydde seg om i 2018).

Men ifølge NFF er den reisen utfordrende. Værnes – Bodø har rundt ti daglige flyavganger på hverdager, to på lørdager og seks søndag, og til Evenes er også forbindelsene gode. Tromsø – Trondheim er heller ikke noe problem. Dagsreiser er ikke alltid lett å få til, spesielt om Melbo og Leknes er involvert.

Men at det er mer utfordrende for trønderne å komme seg til kamper i nord enn lagene som må dra fra Gardermoen? Det skulle vært interessant å se hvordan NFF har kommet til den konklusjonen.

Tungt på Romerike

Med et slikt utgangspunkt sitter dermed blant annet Skjetten og Lillestrøm 2 igjen med et oppsett hvor flertallet av lag i avdelingen er fraNord-Norge. Etter ni flyturer dit i 2017 og én sist sesong venter igjen niturer dit nå.

At en klubb som Skjetten sendes på ni flyturer til Nord-Norge for annen gang på tre år er helt utrolig. Intet mindre. Det sier litt om problemene med å sette opp avdelinger med kun 84 lag, men er samtidig en belastning å legge på en klubb som NFF skulle unngått.

Når de først velger å splitte Romerike igjen, og igjen sender lag fra kretssen på de lange turene, er det ekstremt snodig at Skjetten igjen sendes nordover. Mens Eidsvold Turn, som har hatt reisemessige drømmeavdelinger i 2017 og 2018, ”bare” får seks turer til Møre ogRomsdal.

Det jeg er aller mest forundret over er at klubbene ikke tar tak selv. Det er tross alt på fotballtinget det er mulig å gjøre noe medseriesystemet. Flere avdelinger, geografisk inndelte avdelinger eller andreløsninger? Det får bli opp til klubbene.

Så lenge vi har seksavdelinger med de føringene som er ligger ansvaret på Ullevaal – hvor man enda en gang har satt opp et oppsett hvor en del valg er totalt ulogiske, og hvor noen klubber og kretser belastes langt mer enn de bør vente, mens noen slipper mye lettere unna.

La oss håpe noen gir NFF et norgeskart og Widerøes rutetabeller til jul.