Ishockey

Lørenskog hockey: Fra himmel til helvete – og tilbake igjen?

Det er en bemerkelsesverdig historie. Fra nesten å vinne NM-gull og ligaen, raknet alt og Lørenskog Ishockeyklubb måtte ned til 2. divisjon. Men noe er i gjære. Kan LIK komme tilbake og prege Get-ligaen?

LES OGSÅ: Mens vi venter på Nye Jordal amfi

Konkursen

– Økonomisk gikk det helt skeis. Elitedelen av Lørenskog Hockey gikk rett og slett konkurs. Over flere år ble det pumpa inn over 90 millioner i klubben. Det ga sportslige resultater, men dessverre ble det ikke skapt et solid nok fundament.

Ordene tilhører Mats Wibe-Lund, daglig leder i Lørenskog Ishockeyklubb. Han er mannen som stod oppreist i stormen da det blåste som verst på tampen av 2017/18-sesongen. Han overtok en klubb som hadde alt, men mistet mye. I dag er nytt styre og nye koster på plass, og takket være kloke tanker om veien videre, ble Mats mannen som fikk ansvaret for å styre skuta.

Sportshjørnet tok en prat med ham om det som har skjedd og hvor veien går nå. Stikkord? Vel, for å sitere en kjent fotballmanager: «You can buy great players, but you can’t buy class.» Det må større visjoner til.

– Hva skjedde, egentlig? Hva var grunnen til konkursen?

– Vi brukte mye penger, uten at man fikk bygd en organisasjon rundt. Det tar tid å sette en administrasjon og skape en sponsorpool, og ikke minst, beholde sponsorer over tid. 90 millioner skapte ikke noe varig. Til slutt var godviljen brukt opp. Man kan godt si at modellen var litt enspora. I tillegg var ikke publikumstallene på topp, heller, forteller Mats.

Forut for konkursen var Lørenskog hyppig nevnt i media. Konkursspøkelset truet lenge, før Norges Ishockeyforbund til slutt sa at nok var nok, klubben fikk ikke lisens, ettersom klubben ikke oppfylte kravene til klubblisensutvalget.

– Det var tøft å stå i den stormen. Men det er i slike øyeblikk man må spørre seg selv om hva man står for. Jeg begynte med å ta alle telefonene som rant inn, det var ganske kaotisk på den tiden. Folk måtte få svar, tenkte jeg.

– Konkursen ble uansett et faktum. Hvordan gikk dere frem, da?

– Min innstilling var at vi måtte finne tilbake til grunnverdiene. Jeg kom jo fra breddesatsingen, og hadde noen tanker om hvordan vi kunne gjøre dette. Jeg fikk fornyet tillit.

Lørenskog hockey: Fra himmel til helvete – og tilbake igjen?
James Sixsmith er i dag spillende trener i Lørenskog, her fra en kamp i GET-ligaen.

Soga om norsk hockey

– Vi er jo ikke alene om dette. Historien om Lørenskog er ikke unik. Alle klubber driver i dag med separate elite- og breddesatsinger. Det er det god grunn til, for da skaper man den bufferen man trenger mellom disse enhetene. Senest i 2014 gikk Frisk Asker konkurs, også, men de startet bare nytt AS. Storhamar har vært dypt inne i faresonen, men se hvor bra det går med dem i dag. Kongsvinger gikk konkurs, og det kommer oss direkte til gode, forteller Wibe-Lund.

– Ser vi på norsk hockey i dag, ser vi noen tydelige tendenser. Det er mye bra, men et særtrekk er at toppklubbene i snitt har 7 utenlandske spillere. Fint, og helt sikkert underholdende med spillere som «gjør alt», scorer målene og kjører powerplay, men det må noe mer til.

– Dessuten, i 1. divisjon mangler det to klubber, i 2. divisjon mangler det 6 klubber. Totalt sett mangler divisjonssystemet kanskje et par hundre spillere for å opprettholde rekruttering og utvikling. Problemet er sammensatt, men noe av forklaringen er at man ikke er villige til å ta de «vonde åra» med å sørge for rekruttering og utvikling av bredden. Skal norsk hockey utvikle seg, kan vi ikke bare kjøpe oss til suksess. Vi må ha fulle divisjoner, forklarer Mats.

Oppskriften? Slutt å kjøpe, back to basics

– Vi vil gå motsatt vei, det er bredden, ikke toppen, som utvikler klubben. Sånn sett var konkursen muligheten vår for å starte å bygge på nytt.

– Men dere har jo selv en rekke utenlandske spillere?

– På sikt er ønsket kanskje bare 2-3. Jeg mener man heller burde bruke de plassene, midlene og kreftene på å bygge et norsk lag, et bredt lag. Vi må ta de vonde åra hvor vi satser norsk, det er tungt, men vi er sikre på at det betaler seg i det lange løp.

– Vi har grunnverdier om at hardt arbeid og innsats er det som gjelder. Vi måtte «nedpå». Jeg er overbevist om at dersom man skal bygge et godt hockeylag, må bredden være fundamentet for toppen. Bare slik kan vi bygge en solid stamme, fortsetter Wibe-Lund.

Fikk opprykket på e-post

Det ufullstendige divisjonssystemet får snodige konsekvenser. Senest ved at LIK fikk opprykket servert på e-post.

– Ja, det er jo noe … spesielt! I og med at vi kun er fire lag i 2. divisjon. Kongsvinger gikk jo konkurs, da må det fylles på med lag oppover. Kvaliken utgår, så da fikk vi opprykksbeskjeden på mail. Vi opplevde det som spesielt, ja.

– Dette er muligheten til å rykke videre opp?

– Ja, vinner vi kvaliken er vi oppe igjen. Da trer økonomiske krav inn igjen og vi må få på plass fundamentet for å være til stede på øverste nivå. Lisensen er den samme, men kravene er tøffere. Det er vi på god vei til å få til, konkluderer den daglige lederen.

Pilene peker oppover

– Vi har et bra lag, det har vi bevist. Og vi vet at det finnes sponsorer. Jeg tror de nå ser at det er staket ut en annen kurs, og tilnærmingen i dag ville ikke vært at en sponsor kom med en tre-fire millioner og satte diverse krav, men vi tar dem imot med åpne armer og vil vise til hva pengen går til, hvilke verdier vi er tuftet på, og hvordan vi gjør det. Det er vi i ferd med å bygge oss opp goodwill til, fortsetter han.

– Så vi ser på breddesatsinga og hvordan det preger elitesatsinga, at det er en rød tråd i hvilken institusjon vi skal være for lokalmiljøet. Når sponsorer, næringsliv og kommune nå ser at vi har ryddet opp og stiller med en klar filosofi får vi automatisk fornyet tillit og mer goodwill. For det er masse sjel i klubben. Vi har en tilhengerskare og en god standing i lokalmiljøet. Vi går i en retning som er langsiktig og varig

Vil være oppdrager og mestringsarena

Det er lange linjer Wibe-Lund trekker opp, og han skiller i grunn ikke mellom bredde og elite, men ser det i en større sammenheng.

– Hockey er en dyr idrett, hvordan slår det ut på rekruttering?

– Hockey er ikke dyrere enn f.eks. fotball, men ikke alle har råd. Det koster å delta på cup, det koster med lisenser, og utstyr kan være dyrt. Nå slår ikke dette inn før 12-13 årsalderen, men da er det gjerne foreldrene som gir frislipp. Man trenger ikke nødvendigvis det dyreste utstyret, sier Wibe-Lund.

– Vi har en pro-shop som har billigere utstyr, og samarbeider med kommunen når det kommer til aktivitetskort. Dette beskriver en tendens i norsk idrett generelt, og vi ønsker å bidra til å senke terskelen. Vi må være en inkluderende arena! konkluderer han.

– I det hele tatt ser vi oppdrageransvaret vårt. Vi ser klubben i sammenheng med hvilken kommune Lørenskog skal være nå som over 40.000 bor her, og den dagen vi blir 50.000. Vi tenker at vi skal være en mestringsarena hvor vi bygger sosial kompetanse.

– For å ta et enkelt eksempel, jobber vi mye med å skape en god garderobekultur. Man lærer å omgås rett og slett. For eksempel en så enkel ting som felles dusjing, som også er et betent samfunnsspørsmål. Det forsøker vi å få til, fordi vi tror at det gjør barn og ungdom trygge på hverandre, man lærer sosiale koder og normer og blir «ferdig» men den kroppsgreia – vi er alle forskjellige. Det kommer de styrket ut av, etter vår erfaring, forklarer han.

Jobber mot GET-ligaen

– Jeg kom jo fra bredden, og i møte med dem hadde jeg noen klare svar på hvordan vi burde bygge ut ifra der vi stod. Det var nok grunnen til at jeg ble spurt om å være med videre, forteller han.

– Det er slik jeg ønsker å bygge klubb, og når vi har et styre og trenerapparat som deler samme visjon, tror jeg vi får en sterk klubb å regne med helt i toppen. Sist sesong så vi fruktene av et lengre arbeid. Med et moderat lønnsbudsjett på 4,2 mill. kom vi oss altså til NM-sluttspill.

– Dere ser Get-ligaen i det fjerne?

– Vi jobber helt klart mot Get-ligaen, men denne gangen skal vi gjøre det riktig. Når vi skaper en kultur som får spillere til å ønske å bli, og får sponsormidler som bl.a. gjør at flere har råd, da har vi fått til noe mer enn bare å lage ishockeyklubb, avslutter Lørenskog-sjefen.