Golf

Dypdykk: «Golfkrigen»

Uten sammenligning for øvrig med sin navnebror i Den arabiske gulf, har det i golfverdenen også eksistert en slags krig. Slaget har stått mellom forbund og utøvere. Kan forholdet noen gang bli harmonisk?

Motsetningenes sport

Spør folk flest, og de vil forbinde golf med rike middelaldrende menn i piquet-skjorter som spankulerer rolig nedover grønne og frodige fairwayer en søndag formiddag. Det stemmer nok, men golf er også juniorer som står på rangen til solen går ned og trener på forskjellige ballflukter. Kanskje med en drøm om å bli den nye Jordan Spieth eller Rory McIlroy. Golf er sporten som gjorde at en hel idrettsverden sto stille en søndag i april, da en legende kom tilbake fra omstendigheter det ikke burde være mulig å returnere til toppen ifra.

Men golf er også krig! Krig mellom de beste spillerne i verden og forbundet som arrangerer en av de mest prestisjefulle turneringene.

Starten på den lange konflikten

U.S. Open er verdens nest eldste profesjonelle turnering. Den første utgaven av turneringen ble avholdt i 1895, og siden 1898 har den alltid blitt avsluttet på den tredje søndagen i juni, slik at den siste runden sammenfaller med farsdagen i USA. Arrangøren har alltid vært United States Golf Association (USGA).

Historien om spillernes betente forhold til USGA kan spores tilbake til 1955 og Olympic Club i San Fransisco. Ben Hogan så ut til å gå mot sin rekordsettende femte U.S. Open-tittel, da han ankom det attende og siste omspillshullet med ett slags ledelse over ukjente Jack Fleck. Men etter et utslag som seilte venstre, brukte Hogan hele tre slag på å få ballen tilbake i spill. Dermed kunne Fleck innkassere sin første og eneste major-triumf.

Etter dette bestemte USGA seg for å ta kontroll over baneforholdene ved alle fremtidige U.S. Open-turneringer, selv etter en turnering hvor mange vil mene at forholdene var for tøffe. De fleste kontroversene de neste 65 årene, vil komme fra spillere som mener USGA har strukket strikken for langt for å holde scorene høye.

En historie full av kontroverser

I 1973 leverer Johnny Miller den første 63-runden i en major noensinne. Året etter bestemmer USGA seg for å gjøre noe de vil bli kjent for, nemlig å «overkorrigere». 1974-utgaven får kallenavnet «The Massacre at Winged Foot» – ingen spillere gikk under par i første runde og Hail Irwin vant med +7, den nest høyeste vinnerscoren i U.S. Opens historie.

Spol frem til 1979, og U.S. Open arrangeres på Inverness Club i Ohio. På det åttende hullet under den første runden så Lon Hinkle sitt snitt til å bruke en luke i trærne til venstre for tee. Hullet ble betraktelig kortere ved å spille nedover den 17 fairwayen, og hans spillepartner, samt flere i de etterfølgende gruppene, gjorde det samme. Når spillerne ankom hull 8 neste dag, så de et stort nytt tre som USGA hadde plantet over natten, heretter kun kjent som «The Hinkle Tree».

golfspiller slår et slag blant trær
US Open, Inverness Club, Ohio – Lon Hinkle må slå over berømte «The Hinkle Tree».
(Foto: James Drake/Sports Illustrated/Getty Images)

I 1998, på Olympic Club under andre runde, satt USGA flagget på hull 18 på toppen av en kul. Den viste seg å være alt for bratt for de lynraske greenene. Flere spillere hadde putter fra 2-3 meter som kom opp litt for kort, for så å rulle 7-8 meter tilbake. Kirk Triplett viste sin frustrasjon klarest da han la ned putteren sin og stoppet ballen fra å rulle tilbake, noe han fikk to straffeslag for.

…and it goes on

Året er 2001 og U.S. Open spilles på Southern Hills i Oklahoma. Igjen får USGA problemer med for raske greener. Denne gangen er det snakk om ikke bare en, men to greener. Green 9 og 18 er begge kraftig ondulerte og opphøyde, noe som i manges øyne gjør dem, om ikke uspillbare, så meget urettferdige. USGA ser endelig lyset før siste runden, men i stedet for å la gresset vokse på alle greenene, spilles de to nevnte greenene tregere enn de andre seksten. Dette skaper selvfølgelig problemer for spillerne, og noe lignende har aldri blitt gjort siden.

I 2004 tar turneringen turen til en av de mest legendariske og beste banene i USA; Shinnecock Hills rett utenfor New York. De to første dagene virker det som om USGA har truffet godt med «setup-en». Banen spilles tøft, men rettferdig. Så får USGA det for seg at 11 spillere under par etter to dager er litt vel mye, og stopper helt å vanne banen. Allerede lørdag får man en følelse av at dette kan gå galt. Antall spillere under par reduseres til kun 4.

Men USGA velger fortsatt å holde vannet tilbake. Utover søndagen går det opp for dem at de har gått for langt. Flere av greenene nærmer seg uspillbare, og de går til det uhørte skrittet å vanne flere av greenene mellom gruppene. Retief Goosen vinner til slutt som en av to spillere under par.

I tiåret etter Shinnecock er det for det meste de sportslige prestasjonene som får skinne. I 2008 vinner Tiger sin tredje U.S. Open og sin fjortende major med et brukket ben(!) I 2011 setter Rory McIlroy ny U.S. Open-rekord med -16, og i 2013 får Justin Rose sin etterlengtede major. Men uenighetene bobler under overflaten. Og i 2016 smeller det.

Sosiale medier – ny bensin på bålet

Hendelsen ved Oakmont Country Club markerer et tidsskille. Banen ble først brukt som U.S. Open-bane i 1927. Banen har kåret mestere som Ben Hogan, Jack Niclaus, Johnny Miller og Ernie Els.

Dustin Johnson, som året før hadde tre-puttet fra 5 meter på det siste hullet, for så å tape mesterskapet til Jordan Spieth med ett slag, leder etter tre runder. På greenen på hull 5 på søndagen, står han over en putt, tar et par prøvesvinger med putteren og gjør seg klar til å adressere ballen. 

Plutselig beveger ballen så vidt på seg. Johnson tar et steg tilbake, tilkaller en dommer og forklarer at han ikke hadde adressert ballen. Både dommeren og hans spillepartner Lee Westwood er enig med Johnson om at han ikke har brutt reglene og dermed ikke skal ilegges straffeslag.

Et par timer senere skjer det utenkelige: En annen USGA-dommer kommer bort til Johnson på tee-stedet ved hull 12 og forklarer at de skal se over bildene igjen, og at han kanskje kan få et straffeslag. Johnson spiller utmerket golf resten av runden og vinner med 4 slag. Dette blir redusert til 3 etter at USGA faktisk idømmer et straffeslag. Selv om det ikke får noen konsekvenser for rekkefølgen, antennes spillernes avsmak mot USGA.

I motsetning til tidligere år, har man nå fått sosiale medier. Twitter er et blodbad denne søndags ettermiddagen:

Som i de fleste sportslige uoverensstemmelser er det også her et økonomisk element i konflikten. I 2015 signerer USGA en 12 års TV-avtale med Fox verdt ca. 9 milliarder kroner, og spillerne føler de ikke får sin rettmessige del av kaken. Ifølge denne glimrende Golf Digest-artikkelen var det til og med snakk om å boikotte major-turneringen etter 2016-utgaven. 

Ifølge en anonym, flerfoldig PGA Tour-vinner, var Dustin Johnson og Rory McIlroy, begge ranket topp 5 i verden, på dette tidspunktet klare til å ikke delta året etter. Til slutt blir det likevel ingen boikott, ettersom premiepotten økes fra 10 til 12 millioner dollar for 2017.

Kun en pust i bakken?

2017-turneringen ble et etterlengtet pusterom for USGA. Den eneste klagen blir at Erin Hills var for lett. Selv om Brooks Koepka tangerer turneringsrekorden på -16, er dette hovedsakelig grunnet mangel på vind hele uken, noe som gjorde banen forsvarsløs. Det er kun et problem; spillerne vet hvordan USGA pleier å reagere på for lave scorer, og for å gjøre vondt verre, skal turneringen tilbake til Shinnecock Hills året etter.

Som i 2004, startet fjorårets turnering med runder som ble spilt knalltøft. Dustin Johnsen var eneste under par, men det gjennomgående sentimentet blant spillere og forståsegpåere var at USGA hadde holdt seg akkurat på riktig side av linjen.

Dette ble endret lørdag 16 juni 2018, som for alltid vil bli husket som en av de mest absurde dagene i golfhistorien. Det startet med relativt lette forhold. Daniel Berger og Tony Finau gikk ut i noen av de første gruppene. Etter å ha klart cutten med ett fattig slag, lå de 11 slag bak teten. Begge leverte solide -4 runder, og da solen endelig gikk ned over Long Island var de i delt ledelse.

Overkorrigering. Igjen.

En kombinasjon av uttørkede greener og absurde hullplasseringer førte til noe som grenset mot uspillbare forhold for lederne som gikk ut på ettermiddagen. Dustin Johnson, Scott Piercy og Charley Hoffmann, som holdt de tre øverste plassene før lørdagen, gikk kombinert 23 slag over par. Det mest absurde sto derimot 5 ganger major-vinner Phil Mickelson for:

Som i 2016 fikk USGA det glatte lag av spillerne på sosiale medier og i intervjuer etter runden. USGA, som vanlig forutsigbare, overkorrigerte ved å dynke greenene i vann for å myke dem opp. Alle hull ble plassert på de enkleste partiene av greenene. Tommy Fleetwood tangerte U.S. Open-rekorden med syv under par på en 63-runde, noe som sendte ham opp til en andreplass. Brooks Koepka vant sin andre strake U.S. Open med samlet score på 1 over par.

Årets U.S. Open

Det fører oss til årets utgave av «the toughest test in golf», og for en turnering det ser ut til å bli! Brooks Koepka kan bli den første på over 100 år til å vinne turneringen tre år på rad. Tiger Woods er i storform og jakter major nummer 16. Rory McIlroy storspilte forrige uke og jakter sin 5 major-tittel. Phil Mickelson prøver å overvinne gamle demoner ved å vinne den eneste majoren han mangler på sin egen 49-årsdag.

Stedet er Pebble Beach, for mange den mest legendariske av alle U.S. Open-baner. Stedet hvor Nicklaus og Watson har vunnet. Stedet hvor Woods spilte den beste golfen verden noen gang har sett og vant med 15(!) slag i 2000.

Selv USGA kan vel ikke rote dette til?

Enig eller uenig? Si hva du mener på Twitter, Instagram eller Facebook