Golf

Brooks Koepka: Alene på toppen

Hva får en utøver til å heve prestasjonsnivået sitt til uante høyder når det betyr som mest? For å finne ut av det, kan det lønne seg å granske sjelen til verdens beste golfspiller.

Det finnes idrettsutøvere som greier å løfte sine prestasjoner der andre ramler sammen under press fra omverden og interne demoner. Vi nordmenn har vært bortskjemt med slike utøvere. Sånne som kommer inn i mesterskap med medioker form og under pari resultater, for så å bringe gull og uforglemmelige øyeblikk til folket når det gjelder som mest.

Kjus gjorde det, Aamodt gjorde det til det ekstreme. Kjetil Andre vant OL-gull i Super G både i 2002 og 2006, men vant kun ett enkeltstående verdenscuprenn f.o.m. februar 1997 og ut resten av karrieren. (Kombinasjonen er for øvrig en «tulleøvelse» som burde plasseres på historiens skraphaug og anerkjennes således ikke av undertegnede).

Northug er en annen som vi også visste alltid kom til å prestere når det virkelig gjaldt. Uansett hvor mye mas om form og utenomsportslige faktorer det var i forkant.

Golfens svar på både Aamodt og Kjus

Brooks Koepka har to (2) vanlige PGA Tour-seiere. Det er under halvparten av seierne til relativt ukjente navn som J.B. Holmes, Billy Horschel og Ryan Moore, som alle har fem seiere hver. Ingen av disse har noen gang vært ranket topp 10 i verden, mens Brooks er verdensener. Ingen av disse har vunnet en major på til sammen over 100 forsøk, Koepka har vunnet 4 av de siste 9 han har stilt opp i.

Hva kommer så dette av? Koepka prøvde selv å kaste litt lys over det under årets PGA-mesterskap:

«Det er 156 [spillere] i feltet, av de kommer jeg enkelt og greit bare til å slå 80 av dem. Så regner du med at halvparten av de gjenværende ikke vil spille bra den uken, så da er du nede i ca. 35. Også fra de 35 vil presset knekke en del av dem. Da gjenstår det kun deg og noen få andre, også må du bare slå de som gjenstår.»

Link til saken finner du her.

Et mentalt fjell

Major-golf er ikke bare tøffere mentalt, det er faktisk mer krevende enn det spillerne møter fra uke til uke på PGA-touren. Den gjennomsnittlige vinnerscoren over de 32 vanlige PGA-turneringene så langt denne sesongen er 18,31 slag under par. I de 19 majorene som har vært arrangert siden 2015, har det i snitt krevdes 11,47 slag under par for å gå av med seieren. Dette utgjør en forskjell på over 60%.

Uten og dra sammenligningen for langt, så er det litt som når det er isete og humpete i Kitzbühel, du kan ikke «fake» det. På samme måte kreves et komplett spill for å vinne en major. Jack Nicklaus hadde det, Tiger Woods hadde det og Brooks Koepka har det.

Problemet er bare at Tiger har 66 vanlige PGA Tour-seiere, og her kommer vi til det ukomfortable punktet for Koepka: Det er mye som tyder på at han bare ikke bryr seg på samme nivå om å vinne The Sony Open som han gjør for The Open.

Når kun det beste er godt nok

Uken før The U.S. Open, under RBC Canadian Open, uttalte han blant annet: «Resultatet betyr ingenting» og at han «ikke bryr seg om hvordan det går». Han endte det kanadiske mesterskapet på en delt 50-plass, 20(!) slag bak vinner Rory McIlroy.

Før siste runden av The Travelers Championship, uken etter å ha sementert sin posisjon som den beste i verden med en andreplass i U.S. Open, ankom Brooks rangen 10-15 min. før han skulle slå ut. (Det er normalt å ankomme ca. en time før sin tee time.) Fem raske slag på rangen og noen få putter var det han unte seg. Derette gikk han ut og leverte en +1-runde på vei til en delt 57-plass.

Når du har besteget Mount Everest kan det være vanskelig å motivere seg for å ta fatt på Himmelbjerget.

Enig eller uenig? Si hva du mener på Twitter, Instagram eller Facebook